Den gule fare

Så var vi der igjen. Den gule fare er over oss, og hagesnobbene forenes i kamp mot den årvisse invasjonen. Det lyner i ljåer, klaprer i hekksakser, brummer og rasler i utallige gressklippere stilt på snauklipping. Det lukes, bannes og sverges.

Dere kan bare gi dere, først som sist. Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning. Hver blomsterstand gir rundt fem tusen fnokk som kan fly kilometervis, frøene er spiredyktige i minst fem år, planten er vanligvis treårig og den kan tenke: klipper du den ned stadig vekk, ender den opp med å blomstre mer eller mindre rett på rotfestet. Røsker du opp planten med rot uten å få opp absolutt HELE rota, kommer den igjen. «If you can't beat'em, join'em» sier jeg bare.

Taraxacum officinale er nemlig en uvanlig nyttig plante. Den tilhører Kurvplantefamilien, og er en flott representant for denne: 20-40 enkeltblomster er samlet i samme beger, hvorav betegnelsen "kurv" kommer. Familien er ellers meget artsrik, men har ikke utpreget mange nytteplanter; derimot svært mange høyt skattede dekorative arter.

Betegnelsen "officinale" er en samlesekk. Løvetannslekten er svært artsrik; bare i Norge er det registrert rundt 380 arter, i Europa over 500, og på verdensbasis er antallet uoverskuelig: de er spredt over hele kloden, i tempererte strøk som i hardføre, de kan gå høyt til fjells og helt ned til havkanten og tåler godt noen frostnetter. Årsaken til artsmangfoldet er nettopp evnen til å sette frø uten befruktning (apomixis), noe som gjør at tilfeldige mutasjoner lettere bevares; de kloner seg selv. Artene er ofte vanskelige å sjeldne fra hverandre; derfor denne "samlesekken". Det alminnelige øye - som tydeligvis ikke kan fordra gult - ser rett og slett ikke forskjellene.

Tidligere betegnet man en art "Drammensløvetann" (T.drammensis), vanlig i vei- og grøftekanter. Den er nå tydeligvis gitt nytt navn. Eller kanskje drammenserne endelig har fått tatt rotta på den med asfalt, betong, hormonpreparater og vettløs salting.

Bildet her er tatt 1.mai 2014, på en temmelig utilgjengelig berghylle oppunder Gravfoss, Modum. Den klorer seg altså fast overalt, og den gjør det tidlig. Den er dermed like viktig som basisfôr for pollinerende insekter som ris er for mennesker. Særlig humler og bier drar nytte av denne tidlige og "plagsomme" gule invasjonen.

Løvetann har heldig virkning på både fordøyelsen og urinveiene. I tradisjonell folkemedisin er den fra urtiden av knyttet til alle innvollssykdommer, særlig leverplager. Roten er et av de mest effektive avgiftende midlene i urtemedisinen, og planten er brukt mot både forstoppelse, revmatiske lidelser, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudsykdommer. I flere land dyrkes den som følge av dette. Øst-europeiske land er hovedleverandør av planten som legemiddel.

En annen grunn til dyrking er næringsverdien, som er skyhøy: den er smekkfull av alt som regnes som "sunt", og smaken er slettes ikke å forakte. Roten er full av stivelse, og kan rett og slett børstes og kokes - den er også brukt til kaffeerstatning, i likhet med slektningen Sikori. Unge blader er ypperlige til salat, med en smak nærmest rom Ruccola. Blomsterknoppene kan splittes til salaten, og hele knopper kan smørstekes eller friteres.

Mest kjent bruksområde her til lands er antakelig vinlegging. Da brukes BARE det gule, og det trengs mengder. Personlig syns jeg dette er noe forbasket pirk og søl, men jeg HAR gjort det, og resultatet ble bra. Ellers smaker løvetannsirup nærmest som honning.

Ble du stukket av insekter eller har brent deg på nesle? Røsk et par stengler og gni dem på huden. Man kan selv lage en lidokainliknende salve ved å kjøre spenol sammen med stenglene i en mixer, sammen med litt eddik. Men vær oppmerksom på at særlig barn KAN av og til reagere allergisk. Ellers er panten velsignet fri for bivirkninger.

Grunnene til å la løvetanna i fred, og til og med dyrke den, er altså mange. Den viktigste grunnen er rollen som insektmat. Her i Norge er både mangfold og mengde av pollinerende insekter sterkt nedgående, og dermed er avlingene truet. Dette i et av verdens liksom høyest utviklede land. Den alminnelige nordmann oppfører seg som en av John Steinbecks ikke alt for glupe romanfigurer, som var i så elendig humør at han krysset veien bare for å sparke til en løvetann! Invasjonen av den gule fare er over i løpet av et par uker, kjære hagefanatikere, plenvandaler og veivesenterrorister. SÅ kan dere komme med deres rådyre våpen og kjempe mot Moder Jord. Men akkurat DETTE slaget har dere tapt.

Arbeiderbevegelsens ypperlige visekunstner Stein Ove Berg tok MED seg en løvetann. Forholdene tatt i betraktning får han være tilgitt, men ikke gjør det samme selv. La de stå!

 

Kommentar ROFL! Å nei, du slipper ikke til her. Khawaga kommenterer aldri noen steder, og tillater heller ikke slikt selv. Men han er ikke *helt* anus: dersom du har noe meningsfylt å bidra med, send mail ved å trykke på knappen. Det er slett ikke umulig at det kommer med som tillegg.

28.4.2025