Dyrebeskyttelsen Fjellregionen

RIP - ISAK

28. Juli 2026:

Isak kom til oss som en litt for stor kattunge født ute. Han var veldig redd, og han og fosterhjemmet har brukt lang tid på å bygge tillit. Fortsatt var ikke Isak helt sosialisert, men han hadde kommet veldig langt. Han tuslet rundt i fosterhjemmet og virket veldig fornøyd så lenge ingen prøvde å ta på han, det var den biten som var igjen - å oppdage at kos er godt. Helt siden han kom til oss har Isak vært så rolig. Han har gjort veldig lite ut av seg, ligget mye i klorestativet og bare kikket på livet rundt seg.

Siste tida har fostermor vært bekymret for Isak. Han beveget seg rundt mindre enn før, og han virket å ha problemer med balansen. Dette har blitt bare verre, og i dag reiste de til veterinær for å finne ut hva det kom av.

Dessverre viste det seg at Isak var veldig syk, og da det ble konkludert at dette bare ville bli verre, det finnes ingen kur som kunne gjort han bedre, så fulgte vi veterinærens råd og lot Isak få gå ut av tiden.

Noen ganger føler vi nesten på lettelse, når slitere som har slitt ute i årevis med alle sine plager endelig får hvile. Det er slike som Isak som setter i gang alle de vonde følelsene. En ung katt som skulle ha en langt og lykkelig liv foran seg. Det er så urettferdig!

Nå må vi bare lyse fred over Isaks minne. Sorgen må vi bære med oss. Vi vet at når vi driver med det vi gjør så får vi mange harde slag, men ordentlig forberedt på slike ting blir en aldri. Sov godt lille gutt. Vi bærer deg med oss videre i hjertene våre.

RIP - JOHN DOE

19. Juli 2026:

Når lidelse kun er givet er døden skjønnere enn livet. Disse ordene har jeg sett mye i dødsannonser. Men jeg forsto egentlig ikke hva det betød før jeg begynte å redde katter.

Igjen ramlet vi over en pus som fortjener er minneord. Et uverdig liv har også en mening. Kanskje deres historie kan gjøre at andre slipper samme skjebne. John Doe velger vi å kalle han. Han har mest sannsynlig aldri hatt noe navn.

Men tilbake til John. Han har gått mellom noen gårder på Oppdal i lang tid. Det er gjort forsøk på å fange han, hjelpe han. Men en voksen utefødt katt er ikke bare å be gå inn i fella. Slike som John vandrer, de stikker når de mistenker at folk har oppdaget dem. De blir borte i lange perioder. Så folk har prøvd å hjelpe han å finne ly i fjøs - det er bedre enn ingen ting. At folk har bekymret seg visste nok ikke John.

For noen dager siden ble det mistenkt at han var påkjørt. Det ble igjen satt i gang en aksjon for å finne pusen, og i går ble han fanget. Det bar rett til veterinær. John hadde åpent brudd i ene bakbeinet, brudd i det andre også. Han var tovete, hadde sår og arr, gamle skader, fullstendig ødelagt i munnen. Dette er en gutt som er vant til å leve med smerter, det er nok lenge siden han hadde en dag uten. Det er ikke ofte, men av og til føles det godt og riktig å la pusen få reise over regnbuebroen. John var en sånn. Antagelig for første gang i sitt liv kjente han varme, milde hender over pelsen.

Og som alltid. Etter å ha vært borti slike som John Doe så begynner tankene å male. Hva i himmelens navn rettferdiggjør slike skjebner? Svaret er enkelt. Ingen ting! John har antagelig aldri hatt et hjem - eller et navn. Han har vært ingenting. Men for John var dette livet det han fikk, og for han betød det alt. Nå visste folk om John, det ble forsøkt å hjelpe han. Men det ble for sent. Tenk hvor mange slike som går rundt og sliter, ja de er mange. Hvordan kan en unngå å lage flere slike, for det lages nye hvert år. Det blir aldri tomt. Kastrer katten din! Ukastrerte katter holdes inne. Det er løsningen. Det må bli slutt på myten om at "villkatter" har gode liv.

Vi vil takke folk som har prøvd å hjelpe pusegutten. Vi vil takke veterinærene på Oppdal som hjalp til med innfanging, som tok i mot på en lørdagskveld, og som attpå til sendte med mat til de kattene vi har hos oss.

Som vanlig vil jeg be John Doe om unnskyldning på vegne av menneskeheten. Det er vår skyld at du ble den du ble og fikk det livet du fikk. Nå unner vi deg hvile. Sov godt.

Hvis noen - selv om vi ikke tror det - en gang har eid John Doe og kjenner han igjen. Noen som savner han. Vi håper det er godt å vite hva som skjedde.

SPURVEN

9. Juli 2026: Spurven har permanent skiftet adresse.

Opprinnelig annonse:

Spurven er en vakker katt med sin lange, flotte pels og sitt bedårende blikk. Han ble hentet fra kolonien i november i fjor. Da var han en vettskremt gutt som hadde som hovedfokus å gjemme seg. Det tok veldig lang tid før det begynte å løsne for Spurven, vi begynte å bli bekymret for han. Men så plutselig knekket han koden. Og da var det bare snakk om dager, så knar han fang. Han kan ikke få nok kos og oppmerksomhet. Så nå mener vi han er klar for å finne seg et permanent hjem.

Vi tror Spurven blir 3 år i sommer. Han framstår veldig trygg nå. Han fikser små og store mennesker. Andre katter har han litt sprikende forhold til - noen synes han er helt greie, men vi ser at han ikke er så glad i de mer dominante kattene. Vi tror egentlig han vil trives best som alenekatt, være sjef i eget hjem, men han er vant til andre katter og å bo sammen med en snill kattevenn vil nok gå helt fint.

DOMINO

9. Juli 2026: Så trakk Domino vinnerloddet!

Opprinnelig annonse:

Her er kjekkasen Domino. En ca 5 år gammel gutt som dessverre mistet eieren sin. Han fikk da komme til oss, vi skal hjelpe han å finne seg en ny eier å øse sin kjærlighet over. Domino er en sosial, snill og vakker kattepus, så det må vel være noen som har plass til han i fanget sitt.

Vi er litt usikker på hvordan Domino er i forhold til andre katter og små barn. Men han har en så mild personlighet, så hvis ikke pusen er for dominant eller barna er brutale så burde det gå bra. Ellers er Domino en ukomplisert katt. Han er glad i nærkontakt, ligger gjerne i senga eller strekker seg ut foran vedovnen. En grei gubbe kan man vel kalle han.

ISA

11. Juni 2026: Så var Isa ute av køen!

Opprinnelig annonse:

Vi vet ikke nøyaktig hvor gammel Isa er. Det vi vet er at hun har bodd ute lenge, og at hun har fått flere kull med kattunger. Men vi har satt 4 år som sannsynlig alder. Isa må en gang ha hatt en eier som har brydd seg om henne, for hun er fortrolig med mennesker selv etter så lang tid ute.

Det vi vet er at hun er en nydelig katt, både utenpå og inni. Hun har en veldig mild personlighet, hun gjør ikke mye ut av seg, litt forsiktig, og en merker egentlig ikke at hun er i huset. Men så fort du legger hånda på henne så knekker beina og hun slenger seg ned klar for masse kos. Å ligge på fanget er et tidsfordriv hun er glad i.

Hun går veldig fint med fosterhjemmets egen katt, men bikkja kunne hun godt vært foruten! Hun lager ikke noe drama av at hunden er der, men hun liker å ha litt avstand. Så hun ber så pent om hun kan få et nytt hjem uten hund.

Vi tror Isa kan passe i de fleste hjem. Men hun må få bruke litt tid på å bli husvarm og bygge selvtillit. At hun blir noens bestevenninne, det er helt sikkert. Den som adopterer Isa bør beregne litt tid på pelsstell, hun var veldig flokete i den lange pelsen sin da hun kom inn.

SAMMY

7. Juni 2026: Så var det Sammy sin tur!

Opprinnelig annonse:

Sammy er allerede en ekte hankatt. Selv om han gjerne leker litt og vil følge med på ting som skjer, så er det å slække i sofaen og å ta seg en lur det beste han vet. Litt lat, foretrekker et rolig liv. Han er vant til barn og hund, så han er ikke redd for liv. Det er bare det at det er så godt å slappe av, sier Sammy.

Sammy ser ut til å bli ganske langhåret, og å ha en god børste og venne han til pelsstell allerede nå tror vi er en god plan. Ellers er Sammy en ukomplisert liten kattegutt som vi tror kan passe i de fleste familier. Han er vant til å bo med flere katter, så vi tror han ville sette pris på å bo sammen med en snill katt, da gjerne broren Snurre Sprett. Men han vil sikkert fint klare å være alene om all oppmerksomheten også.

RIP - SANDER

1. Juni 2026: I dag ble det en trist dag.

Sander kom fra kolonien. Født ute og litt for stor da han ble fanget. Fortsatt en kattunge, men tida går så alt for fort for disse. Sander var vettskremt. Men han var en snill gutt, ikke tegn til aggressiv. Han ble en av de kattene som frivillig satte seg i baksetet. Håpet at ingen skulle se han. Sakte, sakte begynte han å finne roen. Fortsatt prøvde han å gjøre seg usynlig, men fostermor fikk lov til å klø han litt bak øra. Med tid og tålmodighet ville kanskje Sander også en dag bli en trygg kosekatt?
Men i dag ble håpet slukket. Sander ble alvorlig syk. Det ble en tur til veterinærvakta, og dessverre var det ikke noe som kunne gjøres med hans tilstand. Det er så urettferdig!
Selv om Sander ikke rakk å bli en trygg katt så fikk han ihvertfall oppleve varme og fulle matskåler. Selv om han nok gjerne skulle unngått å bli fanget inn og tvunget til nærkontakt med mennesker - tenk om han ikke var blitt fanget? Han hadde nok store smerter, og tanken på hvor lenge han måtte lide før døden til slutt hadde kommet er skremmende. Det ville tatt lang tid, det er det eneste vi vet.
Tanken på alle kattene som ikke blir sett og fanget, hvordan de lider seg inn i døden - det er ikke gode tanker. Sander kunne vært en av disse. Selv om den er liten, så er det en trøst. At Sander slapp å lide lenge må vi tross alt være takknemlig for.
Slike katter som Sander, de usikre "unnskyld at jeg er til"-katter, de har lett for å krype inn i hjerterota. Fostermor sørger i kveld. Vi håper Sander reiste med visshet om at noen brydde seg om han, var glad i han, felte en tåre over et liv som hadde betydning selv om han ikke forsto det selv.

Sov godt lille venn.

ALFA

26. Mai 2026: Alfa ønskes et langt og lykkelig liv i sitt nye hjem!

Opprinnelig annonse:

Her er vakre og snille Alfa. Hun ønsker seg et hjem der hun kan være den prinsessa hun er. Alfa er en ukomplisert katt som vi tror vil passe i de fleste hjem. Hun ser ut til å bli irritert av tøff behandling, så de aller minste barna er kanskje ikke på ønskelista hennes. Men hun har ikke problem med barn ellers. Hun er vennlig med andre katter, og rolige hunder er helt greit.
Alfa har en tøff periode bak seg. Da hun ble kastrert så reagerte hun på stingene, og hun ble veldig dårlig. Det ble en hard betennelse som hun brukte tid på å komme seg fra. Hun måtte re-opereres, det ble flere turer til veterinær og tøff medisinering. Men nå er frøkna friskmeldt.
Mammaen til Alfa kom fra "kolonien", og Alfa og søsknene ble født i et av våre fosterhjem. Hun blir ett år i juni.

HEDDA

26. Mai 2026: Vi har fått hilsen fra Hedda. Hun stortrives i sitt nye hjem, og familien sier hun er perfekt. Bedre tilbakemeldinger kan en vel ikke få.

Opprinnelig annonse:

Lille Hedda ble funnet i ei veigrøft av noen som var ute og luftet hunden. Det var sent på kvelden og det var kaldt, så Hedda hadde griseflaks. Hun var veldig utmagret og sliten, og det er stor sannsynlighet for at hun ikke ville overlevd natta. Først trodde vi at hun hadde gått seg bort på noen måte, for hun var jo tam. Men når frøkna fikk i seg mat og varme, og kreftene vendte tilbake, da var det en illsint liten kropp vi hadde fått i hus. Hun var helt klart utefødt. Det ble lagt inn en innsats for å finne mor og søsken, men vi fant aldri noen. Så hvordan Hedda havnet der hun havnet, det får vi nok aldri vite. Men det er ikke så viktig heller. Det som er viktig er at hun har spist seg stor og sterk, og sosialiseringa har omgjort henne til en kosepus.
Vi vet ikke akkurat hvor gammel Hedda er, men vi antar 4 måneder ikke er helt feil. Hun har vært til veterinær og framstår frisk og rask tross den uheldige starten.